Offentlig vs privat

Hva er egentlig grunnen til at sykepleierforbundet er så skeptiske velferdstjenester på anbud? Er vi redd for at noen faktisk kan være bedre enn oss?

Valgkampen i Oslo kommer nok til å handle mye om offentlig vs privat. 

 

Det bør den i alle fall. 

Da privatisering av for eksempel sykehjem ser ut til å være et hjertebarn for Frp og Høyre. De er skråsikre på at det er bra med private, kommersielle aktører som kan konkurrere med det offentlige. 

Jeg er vel omtrent like skråsikker på at private, kommersielle aktører ikke er en god ide. Nettopp fordi det faktisk er forskjell på menneskser og varer. 

Vi husker vel alle den såkalte Adecco - saken. 

Adecco er en av flere private, kommersielle aktører som driver blandt annet sykehjem i Oslo. Saken gjorde det tydelig hvordan det er mulig å tjene penger på helsetjenester for de private. 

Innsparingene kommer i stor grad av dårlige lønns- arbeids og pensjonsbetingelser for de ansatte, samt utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft. Ansatte som sover i kjelleren og jobber langt ut over lovens bestemmelser.

Til tross for avsløringer som ved Adecco synes det som om Frp og Høyre fortsatt synes det er en god ide med konkurranseutsetting. 

Det synes ikke jeg. 

For meg handler det om at alle skal ha lik tilgang på helsetjenester og at alle ansatte skal ha skikkelige lønn- arbeids og pensjonsbetingelser. 

Noe annet er ikke godt nok. 

Så nei, jeg er ikke redd for at noen kan være bedre enn oss. Jeg er redd for at noen kan være dårligere...og komme unna med det! 

PS! Mer info om konkurranseutsetting, sjekk ut www.velferdsstaten.no

Bring it on!!

Jensemann sa vi skulle svare med mer demokrati, mer åpenhet og enda mer demokrati! Nå har vi sjansen. 


Årets valgkamp er i gang. 


En viktigere valgkamp en noen sinne. Denne gangen har vi mulighet til å vise hva folkestyre virkelig betyr for oss, ved å gå til valg 12. september og STEMME.
Jeg satser på bedre oppslutning enn noen sinne rundt valget. Med det frie ord som våpen og med tro på demokratiet vårt håper jeg at valgkampen denne gangen blir noe mer enn drittslenging. At ikke vanlige folk blir lei av politikernes krangling mange uker før valget. 

Men at vi alle husker hva slags samfunn vi ønsker oss, hva slags samfunn som har kommet til synet etter 22.juli. Et samfunn bygget på demokrati, humanitet og åpenhet. Hvor vi respekterer ulikheter. Hvor vi tror på likeverd, på likestilling. Hvor vi tror på mennesket.  

Og hvor åpen debatt er viktig, hvor vi har ulike meninger, men allikevel respekterer hverandre. 

Ser hverandre.

Jeg har brukt hele min ungdom på politikk, jeg bruker fortsatt mye av min tid på organisasjonsarbeid og politikk. Det skal jeg også under denne valkampen. 

Jeg skal utfordre Oslos politikere på deres politikk. 

Få dem til å svare på spørsmål som er viktig for sykepleiere og pasienter. Svare på spørsmål om anbud og konkurranse, om privat og offentlig omsorg, om tariffavtaler og arbeidsavtaler. 

Og de skal få svare, og vi skal lytte. Og vi skal diskutere og utfordre.

Og så skal vi stemme! Stemme for alle som mister livet 22.juli og stemme for å vise at vårt svar er demokrati!

Så, bring it on!!! Vi er klare!

Livet går videre

Livet går videre, til tross for at hverdagen kan være en ganske absurd opplevelse etter hva Norge opplevde 22 juli. Det blir liksom ikke helt det samme...


Jeg har tatt fatt på hverdagen, og forlatt landet til fordel for vakre København. Her nyter jeg 3 uker inne på en forelesningssal med heller dårlig luftkvalitet i stedet for å vandre gatelang i solskinnet. 
Men, jeg klager ikke! Tvert imot. En drøm har gått i oppfyllelse, jeg er endelig på skolebenken på København Universitet sitt tropemedisinkurs. 


Og hey! for et fantastisk kurs!!!!! (Ja, her er det virkelig behov for mengder med utropstegn!!!!!!)


Utrolig spennede pensum! (diare, pneumoni, AIDS, tuberkolose, forebyggende helse, slangebitt, kvinner og barn, fødsler og død, myggnett og vaksiner)


Utrolig dyktige forelesere! (fra inn og utland; leger, sykepleiere, ambassadører, spesialister av alle mulige slag)


Utrolig inspirerende, dyktige og engasjerte studenter! (sykepleiere, jordmødre, leger og medisinstudenter)




Kunne sikkert ha skrevet flammende blogginnlegg etter hver eneste lille forelesning, for dette er virkelig viktige greier:)
Dagen i dag har vært dedikert til "Primary health care" og vi har vært innom viktige tema som feks problemene man møter i fattige land hva gjelder finansiering og mangel på helsepersonell. Det er tross alt ikke noe poeng å bygge et sykehus hvis du ikke har verken leger eller sykepleiere til å jobbe der. 




Sjekk ut denne videoen, den beskrives et massivt problem i store deler av Afrika, nemlig at de få helsearbeiderene som utdannes reiser ut av landet for å jobbe.... 

Rosenes torg

Fikk noen bilder på mail av en venninne fra rosetoget i går. 

Et bilde sier kanskje mer enn 1000 ord?

"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk"

Har akkurat gått gjennom Oslos gater sammen med 150 000 mennesker i solidaritet med ofrene og deres pårørende, for demokratiet vårt, for et åpent og inkluderende Norge og for å vise at størst av alt er kjærligheten! Som kronprinsen sa til folkehavet: "I kveld er gatene fylt av kjærlighet!" 

 

"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen!"

Kanskje du spør i angst, 

udekket, åpen: 

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen

Her er ditt vern mot vold

her er ditt sverd:

troen på livet vårt, 

menneskets verd. 

For en ufattelig tragedie!

Sitter å følger med på nyhetene, for en ufattelig tragedie! 

Nå har selvfølgelig katastrofealarmen har gått ved sykehusene i Oslo. 

Og alt tilgjengelig helsepersonell er innkalt for å bistå i behandlingen av sårede etter eksplosjonen i Oslo og skyteepisoden på Utøya. 

Dette er en sjokkerende hendelse, og NSF har åpen linje for dem av våre berørte medlemmer som kan ha behov for å snakke med sitt forbund i en helt spesiell situasjon. 

Sentralbordet er åpent: 22 04 33 04.

Du må ikke sitte så trygt i ditt hjem og si: det er sørgelig, stakkars dem!

På nytt rammer en sultkatastrofe Afrika, i alt 10 millioner (!) mennesker er berørt og hele 500 000 barn er i fare for å dø som følge av underernæring. 


Det er kanskje ikke mitt barn, men det er noens barn! 

Det lett å glemme hvordan verden virkelig ser ut, her vi sitter å lurer på om vi gidder å ta kampen mot 3 åringen som har lyst på enda en is. 




Arnulf Øverland sier det så mye bedre: 

Du må ikke sitte så trygt i ditt hjem 

og si: det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel 

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke love til å gå der å glemme!

Har vi sykepleiere et ekstra ansvar for å ikke glemme?
Jeg mener det, vi sitter på kunnskap om helse og ernæring, om sorg og tap. Vi har en grunntanke om at alle mennesker er likeverdige og har samme krav på mat, vann, skole og helsetjenester. 
Og det gjelder jo ikke bare mine barn, men også dine og Afrika sine!


Røde Kors har startet innsamling til de tørkerammede på Afrikas Horn, hvis du vil bidra har du muligheten her:


Kontonummer: 8200 06 10190
Gavetelefon: 820 44 000 (200 kr)
SMS: HJELP til 2090 (200 kr)