Offentlig vs privat

Hva er egentlig grunnen til at sykepleierforbundet er så skeptiske velferdstjenester på anbud? Er vi redd for at noen faktisk kan være bedre enn oss?

Valgkampen i Oslo kommer nok til å handle mye om offentlig vs privat. 

 

Det bør den i alle fall. 

Da privatisering av for eksempel sykehjem ser ut til å være et hjertebarn for Frp og Høyre. De er skråsikre på at det er bra med private, kommersielle aktører som kan konkurrere med det offentlige. 

Jeg er vel omtrent like skråsikker på at private, kommersielle aktører ikke er en god ide. Nettopp fordi det faktisk er forskjell på menneskser og varer. 

Vi husker vel alle den såkalte Adecco - saken. 

Adecco er en av flere private, kommersielle aktører som driver blandt annet sykehjem i Oslo. Saken gjorde det tydelig hvordan det er mulig å tjene penger på helsetjenester for de private. 

Innsparingene kommer i stor grad av dårlige lønns- arbeids og pensjonsbetingelser for de ansatte, samt utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft. Ansatte som sover i kjelleren og jobber langt ut over lovens bestemmelser.

Til tross for avsløringer som ved Adecco synes det som om Frp og Høyre fortsatt synes det er en god ide med konkurranseutsetting. 

Det synes ikke jeg. 

For meg handler det om at alle skal ha lik tilgang på helsetjenester og at alle ansatte skal ha skikkelige lønn- arbeids og pensjonsbetingelser. 

Noe annet er ikke godt nok. 

Så nei, jeg er ikke redd for at noen kan være bedre enn oss. Jeg er redd for at noen kan være dårligere...og komme unna med det! 

PS! Mer info om konkurranseutsetting, sjekk ut www.velferdsstaten.no

Bring it on!!

Jensemann sa vi skulle svare med mer demokrati, mer åpenhet og enda mer demokrati! Nå har vi sjansen. 


Årets valgkamp er i gang. 


En viktigere valgkamp en noen sinne. Denne gangen har vi mulighet til å vise hva folkestyre virkelig betyr for oss, ved å gå til valg 12. september og STEMME.
Jeg satser på bedre oppslutning enn noen sinne rundt valget. Med det frie ord som våpen og med tro på demokratiet vårt håper jeg at valgkampen denne gangen blir noe mer enn drittslenging. At ikke vanlige folk blir lei av politikernes krangling mange uker før valget. 

Men at vi alle husker hva slags samfunn vi ønsker oss, hva slags samfunn som har kommet til synet etter 22.juli. Et samfunn bygget på demokrati, humanitet og åpenhet. Hvor vi respekterer ulikheter. Hvor vi tror på likeverd, på likestilling. Hvor vi tror på mennesket.  

Og hvor åpen debatt er viktig, hvor vi har ulike meninger, men allikevel respekterer hverandre. 

Ser hverandre.

Jeg har brukt hele min ungdom på politikk, jeg bruker fortsatt mye av min tid på organisasjonsarbeid og politikk. Det skal jeg også under denne valkampen. 

Jeg skal utfordre Oslos politikere på deres politikk. 

Få dem til å svare på spørsmål som er viktig for sykepleiere og pasienter. Svare på spørsmål om anbud og konkurranse, om privat og offentlig omsorg, om tariffavtaler og arbeidsavtaler. 

Og de skal få svare, og vi skal lytte. Og vi skal diskutere og utfordre.

Og så skal vi stemme! Stemme for alle som mister livet 22.juli og stemme for å vise at vårt svar er demokrati!

Så, bring it on!!! Vi er klare!

Livet går videre

Livet går videre, til tross for at hverdagen kan være en ganske absurd opplevelse etter hva Norge opplevde 22 juli. Det blir liksom ikke helt det samme...


Jeg har tatt fatt på hverdagen, og forlatt landet til fordel for vakre København. Her nyter jeg 3 uker inne på en forelesningssal med heller dårlig luftkvalitet i stedet for å vandre gatelang i solskinnet. 
Men, jeg klager ikke! Tvert imot. En drøm har gått i oppfyllelse, jeg er endelig på skolebenken på København Universitet sitt tropemedisinkurs. 


Og hey! for et fantastisk kurs!!!!! (Ja, her er det virkelig behov for mengder med utropstegn!!!!!!)


Utrolig spennede pensum! (diare, pneumoni, AIDS, tuberkolose, forebyggende helse, slangebitt, kvinner og barn, fødsler og død, myggnett og vaksiner)


Utrolig dyktige forelesere! (fra inn og utland; leger, sykepleiere, ambassadører, spesialister av alle mulige slag)


Utrolig inspirerende, dyktige og engasjerte studenter! (sykepleiere, jordmødre, leger og medisinstudenter)




Kunne sikkert ha skrevet flammende blogginnlegg etter hver eneste lille forelesning, for dette er virkelig viktige greier:)
Dagen i dag har vært dedikert til "Primary health care" og vi har vært innom viktige tema som feks problemene man møter i fattige land hva gjelder finansiering og mangel på helsepersonell. Det er tross alt ikke noe poeng å bygge et sykehus hvis du ikke har verken leger eller sykepleiere til å jobbe der. 




Sjekk ut denne videoen, den beskrives et massivt problem i store deler av Afrika, nemlig at de få helsearbeiderene som utdannes reiser ut av landet for å jobbe.... 

Rosenes torg

Fikk noen bilder på mail av en venninne fra rosetoget i går. 

Et bilde sier kanskje mer enn 1000 ord?

"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk"

Har akkurat gått gjennom Oslos gater sammen med 150 000 mennesker i solidaritet med ofrene og deres pårørende, for demokratiet vårt, for et åpent og inkluderende Norge og for å vise at størst av alt er kjærligheten! Som kronprinsen sa til folkehavet: "I kveld er gatene fylt av kjærlighet!" 

 

"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen!"

Kanskje du spør i angst, 

udekket, åpen: 

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen

Her er ditt vern mot vold

her er ditt sverd:

troen på livet vårt, 

menneskets verd. 

For en ufattelig tragedie!

Sitter å følger med på nyhetene, for en ufattelig tragedie! 

Nå har selvfølgelig katastrofealarmen har gått ved sykehusene i Oslo. 

Og alt tilgjengelig helsepersonell er innkalt for å bistå i behandlingen av sårede etter eksplosjonen i Oslo og skyteepisoden på Utøya. 

Dette er en sjokkerende hendelse, og NSF har åpen linje for dem av våre berørte medlemmer som kan ha behov for å snakke med sitt forbund i en helt spesiell situasjon. 

Sentralbordet er åpent: 22 04 33 04.

Du må ikke sitte så trygt i ditt hjem og si: det er sørgelig, stakkars dem!

På nytt rammer en sultkatastrofe Afrika, i alt 10 millioner (!) mennesker er berørt og hele 500 000 barn er i fare for å dø som følge av underernæring. 


Det er kanskje ikke mitt barn, men det er noens barn! 

Det lett å glemme hvordan verden virkelig ser ut, her vi sitter å lurer på om vi gidder å ta kampen mot 3 åringen som har lyst på enda en is. 




Arnulf Øverland sier det så mye bedre: 

Du må ikke sitte så trygt i ditt hjem 

og si: det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel 

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke love til å gå der å glemme!

Har vi sykepleiere et ekstra ansvar for å ikke glemme?
Jeg mener det, vi sitter på kunnskap om helse og ernæring, om sorg og tap. Vi har en grunntanke om at alle mennesker er likeverdige og har samme krav på mat, vann, skole og helsetjenester. 
Og det gjelder jo ikke bare mine barn, men også dine og Afrika sine!


Røde Kors har startet innsamling til de tørkerammede på Afrikas Horn, hvis du vil bidra har du muligheten her:


Kontonummer: 8200 06 10190
Gavetelefon: 820 44 000 (200 kr)
SMS: HJELP til 2090 (200 kr)

Bysommer

Sommer i Oslo, nesten ingen biler og plutselig går det enda raskere å sykle til jobb. Virker som om hele byen har reist på ferie....


Men, jeg kooooser meg i Oslo. Vakre sommer - Oslo! 
Og ingen sier det vel bedre enn Lillebjørn Nilsen (er litt i norsk visehumør om dagen gitt): 

Men det er ikke stille på sykehuset. Til tross for at det skal være sommerferiedrift, så går alt for full rulle!


Forskjellen er vel bare at det er sommerferiebemanning. Så vi som er på jobb må jobbe enda litt fortere. 
Og sånn blir det jammen meg hver eneste sommer, rart man ikke lærer?

Det er vel sommeren som gjør at vi holder ut da, kan liksom ikke henge med hode når sola skinner! 

Deilig parkliv redder slitne sykepleiere :)

Orkesterplass

Jeg har lenge tenkt på å skrive et innlegg om døden. Men, hver gang jeg har satt meg ned for å skrive, har jeg gitt opp. Det blir vanskelig...  Hvilken ord skal jeg velge? Hvordan skal jeg ordlegge meg? Døden er vanskelig. 
Bjørn Eidsvåg ordlegger seg nok bedre enn meg

Som sykepleier forholder jo vi oss til døden ganske ofte. Jeg møter døden ofte på min arbeidsplass. 
Jeg møter de døende, deres familie og pårørende. Og når de forlater denne jorda er vi sykepleiere der. Kanskje stille i bakgrunnen, sammen med familien, mens et medmenneske tar sine siste åndedrag. 


Som sykepleier står du midt oppe i sorge, smerten, fortvilelsen, lettelsen, samholdet, hjelpesløsheten, meningsløsheten som den døende og deres nærmeste møter. Vi er der i noen av de mest sjelsettende tidspunktene av et menneskes liv. 


Eller som en av mine flotte kollegaer sa på en refleksjon etter et  dødsfall: "Vi har en så fantastisk jobb, vi får lov til å sitte på orkesterplass i menneskets liv".  Det er så nydelig sagt. 


Jeg sliter ofte med å være på orkesterplass. Det kan være tøft. For nært. For sårt. 
Men, mest av alt er det et privilegium. Å stå sammen med flotte mennesker, se deres samhold, bli kjent med deres liv. 


Jeg jobber med å takle døden. Hver dag. Noen dager går det greit. Andre dager ikke så greit...


Uansett må vi alle forholde oss til døden, vi sykepleiere litt oftere enn andre... 

Usj! Bomma!

Øvelse gjør mester! 


Men, noen ganger er det akkurat som om ingen vener i verden liker meg. Alle sniker seg unna og gjemmer seg vekk.


Da er det lurt med øvelse, og gode sykepleiervenner stiller opp:)

Småkvalm

Litt småkvalm om dagen. 


Nei, ikke gravid. 


Bare så utrolig lei å høre det samme svaret hver gang. 
"Sammenslåing av sykehusene i Oslo går ikke ut over pasienten". 
Å nei, daaaaaaaaaa så!


I Aftenposten på lørdag kan du lese om en 32 års gammel ettbarnsmor som etter å ha påvist spredning fra livmorhalskreft måtte vente 10 uker før hun fikk komme til behandling. Da hadde tumor vokst ytterligere... 


Allikevel  gjentar sykehusledelsen og helsedirektøren at sykehussammenslåingen ikke går ut over pasientene. 


Å vente er uansett dritt, å vente på behandling når du har kreft er ekstra dritt. Det kan nok alle som har eller har hatt kreft bekrefte. Mine pasienter sier i alle fall at ventetida er det værste. Behandlinga blir nok tøff , men nå er de i alle fall i gang! 


Spørs om kvalmen går over med det første, virker som om frasen er så godt innøvd at det blir svaret en god stund fremmover. 


Så da får vi bare håpe at media fortsetter å minne dem på at det tross alt er mennesker det handler om. Ikke tall eller statestikk. 


MENNESKER!!!!!

"Oljelønn"

Mye snakk om såkalt "oljeturnus" om dagen. Det vil si for eksempel 2 uker på jobb, og 2 uker fri. 


Argumentet til de som vil at sykepleiere skal jobbe "oljeturnus", er at det er bedre på for pasient og pleier med mer kontinuitet. Også vil det vissnok løse alle problemer knyttet til helgeproblematikk og deltidsproblematikk... 


Det er helt sikkert mange argumenter for at arbeidstidsordninger inspirert av oljeturnus kan være interresant for sykepleiere. Men, det er jammen mange gode argumenter mot også.


For det første er ikke akkurat mennesker og olje helt det samme. Små feil kan ha enorme konsekvenser for pasientene, og forskning viser at det blir gjort flere feil hvis man har lange arbeidsdager. 
Jeg kan i alle fall være ganske så pumpa etter en 7.5 t vakt, og kan ikke si at det verken virker veldig fristende eller forsvarlig å jobbe 12 timer, 7 dager på rad. 

Også var det penga da. Har ikke hørt noe om som har foreslått å gi oss "oljelønn".


I følge Statistisk sentralbyrå hadde ansatte i olje og gassutvinning en månedslønn på 59 700 kr eksklusiv overtid per 1 oktober 2010.


Det er en smule mer enn sykepleiere tjener for å si det sånn!


Hva tror dere folkens? Blir det "oljelønn" på sykepleierne med det første?

Sykepleier sa du?

Sykepleiere driver jo også med andre ting enn å gå på kafe og SATS. Noen driver for eksempel med stand up.

 

Fantastiske Lars er uten tvil verdens artigste sykepleier, bare se her: 

Usikker på om han lærte dette på sykepleien..

TV2 hjelper deg!

Akkurat vært i studio hos TV2 og snakket om konsekvensene av innsparingene på Oslo Universitetssykehus for ansatte og pasienter. 


(Skulle selvfølgelig hatt noen fete bilder fra backstage TV2, men lover å skjerpe meg til neste gang. Øver på livet som blogger).


Veldig bra at mediene har trøkk på saken, viktig med fokus på de faktiske konsekvensene av tiltakene som er forslått for å spare penger. 
Så kanskje alvoret synker inn over helseministeren etter hvert også....
Hun har i alle fall ikke helt grep om virkeligheten slik det ser ut nå i alle fall. 


Sjekk linken under:


nrk.no/nyheter/norge/1.7668838



Helseministeren er hjertelig velkommen til å ta kontakt, er ganske så sikker på at innsparingene ser ganske så annerledes ut fra de ansatte sin vinkel. 




Hva tror dere folkens? Er god sykepleie forenlig med fokus på økonomi og sparing?

Fordi mora di fortjener det!

Ikke et pip fra regjeringa? Er ikke det litt rart a?

Når Norges største sykehus står i møkk til knærne og det blir sagt i rimelig klare ordlag at spareplanene ved Oslo Universistessykehus ikke er realistiske. 

Og helseministeren sier ikke et pip!

Hørt rykter om at stillhet taler mer enn tusen ord...

Ny adm dir, J.E Thoresen sier at kuttene ikke skal gå ut over pasientene. Han sitter på ny informasjon som ikke Siri Hatlen hadde tilgang til eller? 

Tiltaksliste og konsekvensvurdering som er forelagt styre taler sitt klare språk! 

Kutt= dårligere pasientbehandling

Og pasientene er deg og meg det da, eller mora di. 

Det er mora di det går ut over når de kutter bemanning og ventelistene blir lengre!

Så nå bør vel snart regjeringa komme på banen. 

Mammaen min:)

Fordi mora di fortjener det!

Kun de ansatte støttet Hatlen

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7662334

Siri går...

Siri Hatlen går av som adm.dir for Oslo Universitetssykehus i dag, da hun ikke kan se at innsparingene som sykehuset pålegges kan gjennomføres uten at det går ut over pasientsikkerheten. 
Og det har du jammen rett i Siri! 




Jeg har sagt det 100 ganger og sier det gjerne igjen: å spare 500 millioner uten at pasientene skal merke noe til det er totalt urealistisk. Hvilken oppgaver er det sykehuset kan slutte med uten at noen merker det? 


Tiltakene som er foreslått for å spare inn (i alle fall deler av beløpet) går ut over pasientene. Hvem ellers? 


Er det noen andre enn pasientene som har behov for  beinmargstransplantasjoner?


Er det noen andre enn pasientene som må ligge i slitte lokaler når man legger ned Aker før nye bygg er på plass?


Neppe....


Og sykepleierne, de skal løpe fortere og fortere. Jobbe flere helger og mer ubekvemt. Ha små stillingsbrøker for å fylle opp hull i tunusen. Gå på akkord med forsvalig sykepleie for å spare! 


Hell no!  


Siri har vel skjønt det... det er ikke mulig...Det må komme noen flere penger på bordet om det nye Oslo universitetssykehus skal skinne. Man blir ikke et internasjonalt annerkjent sykehus hvis man nøyer seg med "tilfredsstillende"! 


Hva skjedde med eksepsjonelt?

SATS og Cafe

Ja, så ble det en blogg da gitt. En sykepleierblogg selvfølgelig! Og da må den vel handle om sykepleierting da, slik som å trene og gå på cafe?

Jeg både trener (litt for lite noen ganger) og går på cafe (også det litt i minste laget i grunn, utenom den ene gange i fjor sommer....se bilde), men ingen av delene i arbeidstida. Da løper jeg stort sett i korridorene på det etter hvert så famøse Oslo Universitetssykehus, mens jeg tar vare på alle de fantastiske pasientene våre. Sammen med alle de dyktige kollegaene mine selvfølgelig. 


Bloggen er et forsøk på å si noe om hverdagen som sykepleier og om saker som er viktig for sykepleiere og for pasientene våre. Siden jeg er så heldig å ha blitt nestleder i Oslo NSF, vil jeg forsøke etter beste evne å formidle hva NSF (Norsk sykepleierforbund) og jeg er opptatt av hva gjelder sykepleie om dagen. 


Og merk navnet: forviersykepleiere.blogspot.com. Navnet er hentet rett fra en sang som var svært så populær i studietida:) 


"Fooooooor vi er sykepleiere,
 ja, vi er sykepleiere!
 Hele uka lang!"


Så får vi se da, om jeg er bloggmateriale ala Voe.